Jeg har en svigermor som bor i samme by. Hun har alltid vært intens, og da lille mann kom til verden toppet det seg helt. Vi sa i fra tydelig til de nærmeste at vi skulle gi beskjed da det var rom for besøk på sykehuset. Likevel står hun der 3 timer etter fødsel; personalet på sykehuset ba henne om å gå, fordi det var utenom besøkstiden. Men hun nektet. Min kjæreste sa i fra om at jeg var sliten; men hun måtte se han, hvis ikke så kunne ikke hun roe seg ned. Hun fikk viljen sin hun!! Og så fortsetter det. Mas og fjas om å få se han. Samboeren min ned dårlig samvittighet og klarer ikke å si nei; og jeg gir etter for samboeren min. Jeg sier i fra om at jeg begynner å føle meg kvelt til samboeren. At jeg føler hun er for mye her og at det er for mye besøk generelt. Han sier ifra til svigermor at vi ikke skal ha besøk av noen denne i 2 dager og være for oss selv litt. Da hadde hun vært på besøk allerede 4 ganger første uken til lille mann. Da begynner helvette og sms terror. Hun sier hun bare må få se han litt, så hun får roet seg ned. Samboeren min forklarer pent at vi trenger ro, men at det er rom for besøk senere. Hun fortsetter dagen etter , skriver meldinger om at hun bare gråter fordi vi nekter henne å se barnebarnet og det er galskap fordi hun mener at vi ikke skal nekte henne det... (til tross for at hun har sett barnebarnet mest av alle, så er ikke det godt nok) Senere for samboeren min en telefon fra svigermors forlovede, han sier at vi MÅ la svigermor se sønnen vår fordi hun bare ligger å gråter på sofaen... Vi står på vårt. Så ringer hun å sier at jeg prøver å sabotere forholdet mellom samboeren min og hans mor. Truer meg med å si at ingen kan komme i mellom dem. Og at jeg kan være glemme å prøve å gjøre noe slikt. Jeg sier ifra om at hun er usakelig og urettfwedig; for det er ikke sant. Jeg ba hun pent om å slutte og gi oss fred, sønnen vår er bare 1 uke gammel. Hun slettet alle bilder av meg eller som jeg var med på, på Facebook. Legger ut et offentlig innlegg om at vi nekter henne å se barnebarnet. Senere stormer hun inn døren , uten å si i fra på forhånd og gråter og ber om unnskyldning mens jeg ammer lille mann. Hun sier at jeg ikke forstår hvordan det er å ha tette forbindelser fordi jeg har hatt utfordringer i familien min. Mener at jeg følger ting for mye etter boken underveis i unnskyldningen, for og så senere spørre om jeg har nok melk. Jeg kjenner jeg blir rasende og ber samboeren min pent om vi kan få litt avstand. Fordi dette blir for mye for meg.. Jeg vil ikke at barseltiden min skal handle 100% om svigermor. Jeg vil ha fred!!! Hun fortsetter. Mener hun ikke får se han nok. Truer med å ikke komme i barnedåpen og til slutt ta totalt avstand fra sønnen og vår familie.... Jeg blir gal; samboeren min blir driften i midten og etter alt dette vil jeg igrunn ikke ha noen ting med henne å gjøre. Jeg føler hun prøver å ta fullstendig kontroll over min sønn
Svigermor gjør barseltiden vanskelig og ødelegger forholdet
10 replies