Jeg hadde blødninger i uke 11 (10+5), og ble livredd. Jeg ringte legevakten og ble bedt om å komme inn. De mistenkte påbegynt spontanabort, evt missed abortion eller truende abort, men kunne ikke si noe sikkert, siden de ikke hadde noen på vakt med riktig kompetanse. Etter å ha konstatert at jeg fortsatt var gravid via urin og blodprøve, fikk jeg en snarlig henvisning (etter pinsen) til ultralyd ved mitt fødested. Jeg vet ikke om det er standard prosedyre, eller om jeg fikk dette siden jeg er 35 og har to spontanaborter bak meg. På ultralydundersøkelsen (11+2), fikk jeg se min lille sønn sprellende og aktiv,og høre hjertet hans slå. De kunne ikke fortelle meg hvorfor jeg hadde hatt blødninger i flere dager, eller hatt så mye smerter, jeg fikk bare høre at det kan skje rundt uke 11 når morkaken tar over, og at blødninger og smerter kan komme i første trimester på samme tidspunkt som du vanligvis skulle hatt menstruasjon. Så det KAN være helt ufarlig, men hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt til legen min og bedt om en undersøkelse, - bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite! I etterkant har jeg hørt med venner og slekt, og funnet ut at mange har opplevd blødninger i svangerskapet, som har vist seg å vært helt ufarlig. Min mor hadde lignende blødninger med meg, så hun ga meg samme råd hun selv hadde fått: ligg helt i ro i 4-5 dager. Ingen løft, ingen anstrengelser, ikke ut å gå, - hold deg til sengen/sofaen til blødningene stopper. Jeg gjorde som hun sa, men vet ikke om det hadde noe å si for at det gikk bra. Hvis det var snakk om en såkalt truende abort kan det hende at det var lurt, men såvidt jeg har skjønt, er ikke sengeleie lenger det legene anbefaler. For min del, føltes det kanskje trygt rent psykisk, til jeg fikk kommet inn til gynekologisk undersøkelse og tatt en ultralyd. Uansett, masse lykke til! ❤️ Håper det viser seg å være helt ufarlig for deg også!

Heisann. Gratulerer med graviditeten. Jeg ble også gravid når jeg var ung med en partner som ikke helt var klar. Jeg hadde god utnytte qv å ta en samtale med amathea om du har hørt om dem. Uavhengig hva du ønsker å gjøre så er det jo ditt valg. Jeg valgte å beholde og hun er idag snart 15 år. Det finnes også mange stønader som endelig forsørger dersom du blir alene om svangerskapet. Lykke til :)

Gratulerer med graviditeten! Dette er tiden for deg og husk å hvile masse. Noen tips jeg ønsket + litt ekstra: - Kjøpe klær i litt forskjellige størrelser i begynnelsen ( 50-52) , body, bukser, pysj (med glidelås går ting litt fortere)(trenger du mer så kan du fort bestille klær hjem også). Sønnen min vokste fort, endte opp med klær jeg ikke brukte. Lagde en regel til meg selv om å ikke kjøpe mer enn 10 plagg av hver type kles del. - masse gulpekluter - 50% på bleier over alt - Sparkjøp selger stellematte/stelleunderlag med plastdel. Praktisk ved skift andre steder enn stellebordet. Er det noe søl er det å tørke av. - Jollyroom og pinkandblue er to nettsteder med masse bra møbler og annet utstyr for barn. - Varm klut over brystene kan få i gang ammingen. Ikke stress med amming, ta det rolig. Jeg fikk ikke til pga stress. Jeg ga MME men er fornøyd for det og. Hvis ikke amming er noe for deg kan du fort gå over til MME. - Søk støtte fra de rundt deg. Du vil kanskje trenge hjelp den første tiden. Viktig at det er noen du er komfortabel med. - Stelleveske med bleie, våtservietter, ekstra skift er viktig hvor enn du går med barnet Instaen min er vishnii97, send gjerne melding om du lurer på noe ♥️ Masse masse lykke til!!

Hei! Min partner gikk også fra meg under graviditeten, faktisk opp til flere ganger da jeg tok han tilbake hver gang. Ønsket om at barnet mitt skulle vokse opp med begge foreldrene sine var det som stod høyest i hodet mitt på det tidspunktet. Han var med på fødsel og dro fra meg igjen når hun var 2 mmd, og deretter når hun var 6 mnd. Det har vært en Berg og dalbane uten like, og det jeg skal frem til er at jeg hadde klart meg mye bedre helt alene enn med en mann som ikke klarer å bestemme seg. Det er krevende å være aleneforsørger, men det går veldig bra. Viktig med god planlegging og ta imot hjelp fra venner og familie. Du kommer til å klare dette kjempefint, jeg heier masse på deg!

Hei. Barnefar forlot meg også i svangerskapet. Han ville være sammen med ei annen ei. Søstra mi sa at det var bedre at det skjedde mens jeg var gravid enn hvis det hadde skjedd etter Julia ble født. Da er det 2 ting man må håndtere - en nyfødt baby og et brudd. Jeg snakket mye med jordmor, fastlegen og flere fagpersoner. Det var godt å snakke med noen andre enn venner og familie om det sviket. Jeg kom inn på Amathea senteret. Der flere var i min situasjon. Og det er jeg utrolig glad for. Di hjalp meg med å komme inn på en barselgruppe på blåkors. Der tilbudene er gratis. Di er også gode å snakke med. Dattra mi er det beste som har som har skjedd meg. Barnefar var ikke med på fødselen og har ikke vist så mye interesse til nå. Ho er 4 måneder. Selvfølgelig skulle jeg ønske ho hadde en pappa som bryr seg. Men jeg føler meg ganske sterk som aleine mamma. Folk rundt meg er imponert over hvor sterk jeg er i denne situasjonen. Man får mye økonomisk støtte gjennom nav og jeg har fått aleine ansvaret uten barnefars godkjenning. Jeg har ikke så mange venner. Men har blitt kjent med så mange nye etter jeg ble mamma. Jeg har troa på deg!