Jeg har egentlig bare en følelse som jeg føler jeg vil dele og høre om andre har det eller har hatt det på samme måte. I mine tre uker som nybakt mor har jeg allerede hatt store kjøttsår på brystvortene som ble til betennelse på brystvortene. Jeg fikk en salve jeg skulle smøre på, men siden jeg smørte og så pakket brystene inn i ull som anbefalt, ble det fuktig og jeg fikk soppinfeksjon. Fikk behandling for dette og nå har jeg fått brystbetennelse med over 40 i feber. Jeg ble enig med helsesøster om å trappe ned litt så nå får mini mme til jeg er bedre selv. Dette har blitt så altoppslukende at jeg verken orker besøk og får ikke gjort noe husarbeid. Jeg føler rett og slett jeg ikke strekker til.. Nå har mini også fått luft i magen av NAN så grining hjelper ikke så veldig på humøret:/ Er det andre som har hatt den følelsen at man likså godt kan gi opp for alt arbeidet hoper seg bare mer og mer opp? Vanskelig det der med amming...
Hvor er jeg?
I Foreldrepraten du kan stille og svare på spørsmål og dele din erfaring med andre!
Jeg vet så godt hvordan du har det! Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg gav tillegg men prøvde og prøvde å amme. Gutten min er 3mnd, og vi kjempet for å amme i 2. Det gikk ikke, og ble mye stress og gråt. Han får tillegg nå og er blid og fornøyd. Men det er vondt, veldig vondt å kjenne seg utilstrekkelig! Men det å være mamma er mye mer enn amming. Så lenge babyen får kjærlighet og mat uansett hvilken, har h*n det bra! Ammepresset i Norge er sykt og jeg ønsker å si noe til noen om det for folk som oss. For vi prøvde jo amming og skal ikke ha det vondt fordi vi ikke klarte det!!
Jeg slet også veldig med ammingen og blødde fra brystene. Sønnen min hadde kort tungebånd, men det var delte meninger om å klippe så det ble avgjort at vi skulle la være. En jordmor ga opp å vise meg hvordan vi skulle få til ammingen fordi hun trodde sønnen min ikke ville få til godt sugetak på grunn av det korte tungebåndet, men andre jordmødre oppmuntret meg til å prøve. Følte at både jeg og sønnen min gråt hver gang han var sulten de første ukene fordi det var så vondt, men plutselig ble det bedre og til slutt gikk det helt greit og jeg fullammer nå :) var nær ved å gi opp, men er i dag glad jeg fortsatte. Så jeg anbefaler alle å prøve så godt de kan å amme, men blir det for problematisk vil jeg heller anbefale å la være! Synes selv det er alt for stort ammepress slik at det kan føles vondt for mødre som ikke kan amme og sånn burde det ikke være... Babyen har mye mer bruk for en oppegående mor som kan gi masse kjærlighet og nærhet enn en mor som er utmattet og nedbrutt av å prøve å få til ammingen.
Tusen takk for svar alle sammen:) det letter litt å se at det ikke bare er meg i verden som har det sånn. Skal prøve å bytte til hipp, nan blir han skikkelig dårlig i magen av og det har faktisk gått så langt at han bare vil sove på fanget mitt fordi han har så vondt i magen. Nå er snart antibiotikakuren over og jeg har mista nesten all melka mi. Får prøvde å pumpe produksjonen opp igjen:/ får så dårlig samvittighet som gir han erstatning, men som noen sier; det blir folk av de også:) Magerilla; din kommentar hjalp virkelig, tusen takk:)